GAIA:agenda Naturlig byggeri Grønn livsstil Aktivhus Nettverk Kontakt
permakultur
 


PERMAKULTUR

Permakultur - en helhetlig planleggingsmetode.

Et gårdsbruk er en helhet bestående av mange elementer; jord- og hagebruk, husdyrhold, hus og arkitektur, sosialt liv og et mangfold av praktiske oppgaver.   Hva slags faglig disiplin har kunnskap om alle disse sidene på en slik måte at de kan integreres i en helhetlig planleggingsprosess? Utdannelse idag innebærer høy grad av spesialisering. Vitenskap understøtter først og fremst spesialisert og fragmentert kunnskap, selv om en idag kan spore en utvikling mot mer tverrfaglig forskning. Planlegging av et gårdsbruk omfatter flere fagdisipliner. Her har vi en levende helhet som ikke kan gripes, forstås eller behandles på en spesialisert måte. Dessuten vil en økologisk innfallsvinkel representere en utfordring mot fagdisiplinenes snevre skillevegger. Det er behov for kunnskap som kan se ting i sammenheng.

Permakultur er et forsøk på å svare på dette behovet for helhetssyn og tverrfaglighet i planleggingen. Permakultur oppsto rundt 1970 i Australia på initiativ av Bill Mollison, som en framtidsrettet og moderne planleggingsmetode. Ordet henspeiler på "permanent" i betydningen vedvarende og "kultur" i betydningen menneskeskapte systemer.

Permakultur kan sees på som en planleggingsmetode som har som mål å utvikle levende, mangfoldige, fruktbare og bærekraftige lokalsamfunn. I dette inngår planter, skog, dyr, jordbruk, bygninger, energi, vannhusholdning osv. En søker å skape positive koblinger mellom flest mulig elementer, nettopp slik som et naturlig økosystem er en vev av sammenhenger og koblinger. Målet er å skape systemer som er økonomisk sunne og gjennomførbare, som er selvforsørgende, som er energieffektive og hverken utbytter eller forurenser og som derfor er bærkraftige. Permakultur handler om å skape kultiverte økologiske systemer som gir et overskudd av mat, fôr og fornybar energi.

Det ligger en etisk norm som grunn for Permakultur;
" alt levende har verdi i seg selv, uavhengig av deres mulige nytteverdi for mennesker."   Et tre har en verdi i seg selv. Treet lever, er en viktig del av et økologisk system, er hjem for en rekke små insekter, og kanskje fugler, det produserer oksygen og det har sine spesifikke oppgaver på denne jorden. Denne grunnleggende holdningen gjenspeiler seg også i de følgende tre underpunkter:

* Omsorg for jorden: Omsorg for alle levende og døde ting: jord, planter, dyr og deres mangfold, luften vi puster, skogen og vannets kretsløp. Dette innebærer at vi aktivt verner om natur, at vi hele tiden søker å høste av et overskudd og at vi arbeider for et naturlig og balansert levesett.

* Omsorg for menneske: Å tilfredstille våre basisbehov for mat, beskyttelse, utdannelse, tilfredsstillende arbeid og sosialt liv. Dersom vi kan sørge for å dekke våre basisbehov lokalt, vil vi i realiteten foreta en aktiv handling vekk fra et miljøødeleggende forbruksmønster.

* Fordeling av overskudd: Det betyr at etter at vi   har dekket våre primære behov skal vi sørge for å fordele overskudd av mat, energi, materialer, penger og tid.

Gandhi skal ha sagt: - this planet has enough for every mans need, but not enough for every mans greed.

Permakultur er konkret, og handlingsrettet. For at noe skal kunne bli produktivt må det være effektivt og praktisk.

Dette gjenspeiler seg i de forskjellige begrepene og spesielle anvisningene som vi kan hente ut av Permakultur:

Soner: Som et hjelpemiddel for å planlegge hvor de forskjellige funksjonene best bør plasseres i forhold til hverandre, kan en bla. studere hvor hyppig de er i bruk, hvilket arealbehov det er   og hvilke positive koblinger det er til andre funksjoner. Ut fra dette kan en med utgangspunkt i boligen foreta en inndeling i soner; selve huset er sone 0, mens Sone 1 inneholder slikt som urter og grønnsaker til husholdning, drivhus, jordkjeller ol, som krever hyppige besøk og mye oppmerksomhet. Sone 2 er også et intensivt område med f.eks. mindre husdyr, noe grønnsaker, frukt og bær. I Sone 3 finner vi kanskje selve gårdssonen med korn, beite, grønnsaker i større skala ol. Sone 4 kan være utmark, vedskog ol., mens Sone 5 er villmark hvor naturen er herre og mennesket går på besøk og høster forsiktig bær og sopp, jakt eller kun for turens skyld. Tankegangen bak Sonene er rett og slett menneskelig latskap; hvorfor ikke plassere det som brukes oftest nærmest, og dermed spare noen skritt (hver gang).

Sektorer: En plan over en gården kan deles inn sektorer (kakestykker) med utgangspunkt i boligen eller tunet. Sektorene vil kunne gi et bilde på hvilke ytre elementer som påvirker situasjonen og fra hvilken himmelretning disse kommer. Det kan være solforhold, retning på vind, regn, vannsig, utsiktsforhold, veier og stier osv. En kombinasjon av sektor- og soneanalyse kan være et hjelpemiddel for å få ting på rett plass.

Positive koblinger: Kunnskap om hvert enkelt element (husdyr, dyrkning, vannkretsløp, energi, bolig osv.) kan gi grunnlag for å planlegge for positive koblinger mellom de forskjellige elementene. Jo flere positive koblinger, jo mer stabilt og   effektivte er systemet. Det blir da også mindre sårbart.

Lokale arter: Lokale arter av planter og dyr er over lang tid tilpasset klima og naturgrunnlaget. De står i utgangspunktet i en økologisk sammenheng og vil derfor være mindre sårbare og mer nyttbare for et yrende småliv.

Arealeffektiv planlegging: Med et intensiv utnyttelse av små arealer, vil en kunne utvikle både energieffektive og arbeidseffektive systemer og samtidig fristille arealer til naturområder, friområder osv. Dette vil være en fordel for det naturlige økologiske mangfoldet i et område.

Mangfoldighet: I dyrkningssammenheng vil polykulturer kunne gi en stabilitet og hjelper oss om tidene skulle forandre seg, det være seg økonomisk, økologisk, eller sosialt. Monokulturer kan kanskje framstå som mer økonomisk eller arbeidsmessig fornuftig, men dette gjelder kun i korte tidsperspektiver.

Lokal selvforsyning: Dette kan en begrunne ut fra en økologisk og ressursmessig vurdering (redusert transport, mindre forurensning osv. ), men vil også bidra til bygge livskraftige, selvstendige og robuste lokalsamfunn.

Problemet er løsningen: Permakultur er fokusert på å finne løsninger. Problemer er ofte en klar indikasjon på hva slags løsning som kreves. Et vass-sjukt område kan være utgangspunktet for å grave ut en vanningsdam eller plassering av et våtmarksområde for rensing av avløpsvann.

Gjennom Norsk Permakulturforening arrangerers det forskjellige kurs knyttet til permakultur som planleggingsmetode. Det er opprettet et nordisk samarbeid som bl.a. utgir et Nordis Nyhetsbrev. Permakultur har i Norge blitt benyttet i en rekke forskjellige sammenhenger; planlegging av gårdsbruk, tunplaner, skolegårder, boligområder, bygårder mm.
"ukjent tekstforfatter"



Tilbake








permakultur

NORSK PERMAKULTUR FORENING

©2011 Naturlig Byggeri. All rights reserved